Liten grå hareunge sett fra siden med store ører - sitter i grønt grass og ser fremover

11 tegn på at kaninen ikke trives

Tamkaninen er et av de vanligste kjæledyrene i Norge. Kaniner holdes også som hobbydyr til utstillinger, avl og konkurranser, som forsøksdyr og for å produsere kjøtt og ull.

Kunnskap om kaninens atferd og naturlige behov er svært viktig for å gi dyret et godt liv. Tamkaninen har hovedsakelig samme atferd og de samme behovene som sine ville slektninger. Kaniner som får godt stell blir gjerne mellom 8 og 13 år gamle, men kan også bli eldre. Kaniner som lever under dårlige forhold, lever ofte kortere. For å vurdere velferden må man se etter tegn på at kaninen trives eller mistrives.

7 tegn på at kaninen trives

  • leker ved å gjøre raske hopp, høye hopp, piruetter og «twister» med hodet og kroppen. Regelverket sier at Den som har ansvar for dyr skal ha kompetanse til å ivareta dyret slik loven krever. Barn under 16 år skal ikke ha ansvaret for dyr alene.
  • er nysgjerrig, f.eks. ved å ta kontakt eller undersøke ting.
  • gjør kroppspleie
  • har positiv kontakt med annen kanin
  • har god matlyst, spesielt at den spiser mye høy og gress
  • har normal avføring, det vil si store og ganske lyse kuler
  • hviler avslappet med bakbeina utstrakt. Det er et tegn på velbehag at kaninen velter seg over på siden når den hviler.

11 tegn på at kaninen ikke trives

  • er veldig rolig eller reagerer lite på omgivelsene. Dette kan skyldes frykt, smerte og skader. Årsaken kan også være begrenset plass og et fattig miljø uten gjemmesteder, ting å gnage på, gravemuligheter m.m.
  • holder seg for seg selv, leker mindre, beveger seg annerledes.
  • har stereotyp atferd, som er atferd som ikke har noen hensikt og som dyret gjentar mange ganger. Slik atferd er ofte tegn på at levemiljøet til kaninen ikke er bra nok. Noen eksempler på stereotyp atferd hos kaniner er at:
  • • den biter i nettingen i buret eller i gjerdet
  • • gjør unormalt pelsstell, inkludert pelstygging og overdreven vasking.
  • • hodet svaier frem og tilbake.
  • er aggressiv, og for eksempel begynner å «angripe» eller bite. Plutselig aggresjon kan skyldes smerte, frykt, engstelse og mistrivsel. Kaniner er normalt ikke aggressive mot mennesker, spesielt ikke hvis de er kastrert.
  • sikler, har rennende øyne, problemer med å spise, forstoppelse, diaré, puss fra nesen, hevelser og verkebyller er symptomer på sykdom og/eller tannproblemer.
  • sitter i sammenkrøpet stilling, og ikke legger seg ned for å hvile.
  • har lang pels som hemmer naturlig atferd, eller har tovete pels.
  • er skitten og lukter vondt på grunn av dårlig renhold.
  • er veldig tykk eller veldig tynn.
  • muskulaturen er svekket og kroppen er stiv, slik at kaninen ikke klarer å stelle seg på ryggen eller i bakenden.
  • har sår og skader som labbesår, urinskolding (betennelse og pelsavfall pga. fuktig underlag med mye urin) og kløe, belegg og sår i og på ørene.

Når behøver kaninen veterinærhjelp?

Ettersom kaniner er byttedyr som sjelden viser tegn på ubehag eller smerte, vil synlig syke og slappe dyr ofte være alvorlig syke. Det er derfor viktig å observere kaninen nøye og å ta den til veterinær med én gang man mistenker sykdom, fremfor å vente og se. Vær oppmerksom på endringer i atferd og appetitt. Rennende øyne, sikling, problemer med å spise, forstoppelse, diare, puss fra nesen, hevelser og verkebyller er symptomer på sykdom og/eller tannproblemer. Hvis tennene til kaninen er feilstilte eller blir for lange, må den få behandling hos veterinær. Inngrep for å behandle for lange tenner er ikke noe som dyreholderen bør gjøre selv, siden det er fare for at tennene blir skadet. For å forebygge feil tannstilling og for lange tenner, er det viktig at kaninen blir fôret riktig.

Dyreklinikker over hele Norge

Finn din neste dyrlege på Veterinærklinkk.no. Se vår omfattende oversikt over dyreklinikker og veterinærer i hele Norge, sortert etter område.

Finn dyrlege

Ditt ansvar som dyreeier

Å ha kjæledyr medfører et stort ansvar. Et dyr er ikke en «bruk og kast»-vare, men et levende og følende individ. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Som dyreeier må du spørre deg selv: «Hva kan jeg gjøre for å tilfredsstille dyrets behov og gi det et godt liv?» Du må tenke nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i hverdagen din.

Kjæledyr har behov for å bli aktivisert og leve i et miljø som er tilpasset dyrearten. Hvordan dyrearten lever i naturen, gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har. Trenger det å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller stadig utforske nye miljøer?

Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte, kan utvikle atferdsforstyrrelser. Det er du som er ansvarlig for at dyret ditt har det godt. Før du velger å anskaffe et kjæledyr, må du sette deg grundig inn i dyreartens behov.

Du bør kjøpe eller låne en bok om dyrearten og skaffe informasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller interesseforeningen. Du kan også finne mye informasjon på internett.

Du må gjøre det du kan for å hindre at dyret ditt blir sykt, skadet eller sprer sykdom til andre dyr eller mennesker. Hvis dyret likevel blir sykt eller skadet, har du ansvaret for å begrense lidelsen. Du må blant annet vurdere om dyret bør tas med til veterinær.

Mange sykdommer og skader kan behandles med legemidler og inngrep. Noen ganger er det likevel bedre å avlive et lidende dyr enn å utsette det for langvarig, smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere.

Kjæledyr skal avlives av veterinær eller andre personer som vet hvordan dette skal gjøres.

Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leketøy. Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd.

Godt naboskap
Kjæledyr kan sjenere naboene. Du bør tenke over om dyret passer inn der du bor.

Forebygg uønsket formering
Kjæledyr bør ikke formere seg uten at dette er planlagt. Mange arter formerer seg raskt hvis du ikke passer på å skille kjønnsmodne hanndyr og hunndyr. Å drive oppdrett på dyr krever mye tid og kunnskap. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, som igjen fører til lidelser for dyra. Hvis du velger at dyrene dine skal få unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får gode hjem.